"Urstromtal", byggintegrert verk i Kgl. Norsk Ambassade, Berlin
De 5 nordiske landene Danmark, Finnland, Island, Norge og Sverige besluttet for noen år siden å bygge de nye ambassadene sine i Berlin sammen som deler av et felles anlegg. Grunnsteinen ble lagt 1997. Anlegget har fått stor oppmerksomhet og teller med blant de mest ansette byggverk i Berlin i de senere årene.
Til det norske huset vant jeg konkurransen i 1998 om å utforme en vegg i foyeren. Åpningen fant sted i oktober 1999. Veggen er over 3 meter høy og spenner omlag 12 meter. I midten avbrytes veggen av inngangen til kontorene. I den høyre halvdelen befinner resepsjonen seg. Veggen som jeg har utformet markerer en mottakelsessituasjon i ambassaden, i det den formidler mellom ute og inne. Den er lett synlig fra to sider sett ute fra Plazaen, som de 5 ambassadene er gruppert rundt. Bygningen har en front som er dekket av en stor flat monolitt av norsk granitt. Bak denne befinner foyeren seg. På venstre side av bygningen ligger den islandske ambassaden, på høyre side den svenske. Tegningen til veggbildet ble forberedt i størrelse 1:1 i atelieret, og ble utført på byggeplassen. Teknikken er Stucco-Intarsio med to slags puss av forskjellig farge: sandgrå og marmorhvit. Håndverkere fra Italia og Tyskland ga teknisk assistanse. Intarsio er en klassisk stukk-teknikk som har vært brukt siden antikken.
Titelen "Urstromtal" betyr "Ur-elv-dal" og henspiller på den geologiske forhistorien til landskapet i Berlin under istiden. Begrepet er godt kjent av de fleste berlinere, og brukes om den slake senkningen i terrenget mellom høydene Prenslauer Berg og Kreuzberg, og som strekker seg milevidt ut over byområdet i sørøstlig og nordvestlig retning. Det gikk en svær breelv her med smeltevann under siste istid. Byelven, die Spree, renner fortsatt i bunnen av dette sporet. Ambassaden er plassert på en slette i den brede dalen. Grunnen består av sand og leire, grunnvannet står høyt. Berlin ligger midt i moreneavsetningene og det finnes steinblokker som har blitt skjøvet hit med isen helt fra Skandinavia.
Arbeidet tar opp og fører videre en tematikk som arkitekten har berørt, og som kommer til uttrykk i den store flate monolitten av norsk granitt som ble stilt opp og som danner frontsiden av bygningen. Fremsiden av denne har en glattslipt, bølgete overflate som har blitt formet av isskuringen i østfoldområdet under istiden. De avvekslende horisontale linjene i veggbildet, som dannes av skiftningene i materialet, henspiller på de sedimentære avleiringene i Berlinområdet. Samtidig tar de opp de svungne linjene i monolittens profilsnitt hvor nedslipningen fra breisen blir synlig. Gjennom motsetningen mellom de horisontale bevegelsene i det sandgrå veggfeltet på den ene siden og de vertikale linjene til den solide steinblokken på den andre - og gjennom forbindelsen mellom dem - lå det for meg et utsagn om vide rom og tidens forløp.
Substansen i materialet inngår stadig nye forbindelser med lyset. I det vekslende spillet av dagslys og kunstlys oppviser veggen stadig nye kvaliteter, sammenlignbart med et naturlig landskap. - Ambassaden ga meg i oppdrag å foreslå nye skilt til toilettene og etagesiffer til oppgangene. For begge deler valgte jeg å bruke den samme svarte skiferen som er brukt i golvene. Siden har jeg utviklet varianter i annet skifermateriale med forskjellig overflate.
